E-mail: admin@tro.dk
Dato for offentliggørelse
11. september 2006
Dokumenttype
Korrespondance
Emner
Jesus Kristus + Jøderne
Forfatter
Oskar Edin Indergaard

   Michal Rachel Suissa har en artikkel i Norge I Dag Nr.35 2006 med tittelen: Den barbariske jødedommen. Hun går der i rette både med den kristne kirken, med de såkalte "kristne nasjonene" og med Jostein Gaarder på grunn av hans hatske angrep på jødedommen og jødene i sin fatale artikkel: Guds utvalgte folk.
   Jeg må bare innrømme at M.R.Suissa har rett i det som hun skriver i sin artikkel. Det er ikke jødene som har startet og ført de forskjellige forfølgelser mot jøder og andre folkegrupper opp igjennom historien, men det er de såkalte "kristne" nasjoner. (De arabiske nasjonene har også stått for den samme holdningen overfor jødene, men det har hun ikke tatt opp i sin artikkel.)
   Når vi diskuterer dette, må vi på det teologiske området skjelne mellom den virkelige Jesus fra Nasaret (jødenes Messias) og grekernes Kristus. Vi beklager og ber om tilgivelse for at den kristne kirken har laget et bilde av Jesus fra Nasaret, som jødene ikke kan kjenne igjen. Både selve Jesus-skikkelsen og kristendommen er full av hedenske symboler og hedensk lære. Dette gjelder særlig Den Romersk Katolske læren. Dette går tilbake til babylonsk tid.

   Videre vet vi at den kristne kirken i middelalderen har brukt Jesu navn til å tvinge jødene til å gå inn i den kristne læren ved tvangsdåp. Vi tar avstand fra dette.
   Vi kjenner også godt til de mange beskyldningen som har vært rettet mot jødene opp igjennom historien. De har fått skylden for både Svartedøden, Første og Andre Verdenskrig.
   Det verste av alt var at nazismen med delvis støtte av Den Katolske Kirken myrdet 6 millioner jøder i den andre verdenskrigen. Vi ber både Gud og det jødiske folket om å tilgi oss denne udåden.

   Vi skulle tro at vi hadde lært noe av historien, men det har vi tydeligvis ikke gjort. Nå går de vestlige nasjonene i allianse med islam og forsøker å utrydde jødene nok en gang og hindre dem i å bo i sin egen stat.
   Den kristne kirken har heller ikke tatt til motmæle mot den uretten som blir begått mot jødene i vår tid.
   Er det noe merkelig at jødene har mistet troen på oss?
  
   Alt dette har ført til at jødene ikke ser, at Jesus fra Nasaret er deres Messias. Jødene må ikke gå til historien når de vil se dette, men de må gå til sine egne Skrifter. De reformerte jødene sier følgende om dette:

Det er forskjell på jødenes Messias og grekernes Kristus.
Den Messias som det fortelles om i evangeliene, han hører oss til. Han står midt i jødedommen med sin lære. Vi vil ha ham tilbake til synagogen.
Det er Johannes og Paulus som er skyld i alt dette. De forkynte ikke den messianske jødedommen. De forkynte en vanart av denne. (Se mine mange bøker om dette.)

   Det som jødene må gjøre, dersom de vil se, hvem Jesus fra Nasaret virkelig er, er at de må gå til sine egne bøker- evangeliene- for å se hva det står skrevet der om denne mannen. Dersom de ikke gjør det, vil de få et galt bilde av rabbineren Jesus fra Nasaret. De må ikke la de kristne kirken og de såkalte "kristne" nasjonene få bedra dem nok en gang med å gi dem et galt bilde av Mannen fra Nasaret.

Tingvoll den 11-9-06.

Oskar Edin Indergaard.

"dagens by 5-dec-25", en ny by at bede for hver dag. I dag har vi valgt:
Kerteminde

Kertemindes våben 1608.pngKerteminde, hovedbyen i Kerteminde Kommune, er en fynsk købstad ved Storebælt med 5.855 indbyggere (2014). Byen tilhører Region Syddanmark. Den er tillige Fyns største og vigtigste fiskerihavn med fiskeauktion og fiskeindustrier. I den nordlige udkant findes en del maskinindustri.

Byen er bedst kendt for figuren Amanda og sangen Min Amanda var fra Kerteminde. Maleren Johannes Larsen fødtes og levede her. Byen er ligeledes kendt for at være hjemsted for Fjord&Bælt, som er en kombineret turistattraktion og forskningsinstitution beliggende ved indsejlingen til Kerteminde fjord.

Fund af mønter fra Svend Estridsens tid tyder på, at der allerede omkring år 1050 har været aktiviteter på stedet, hvor byen ligger i dag. Omkring 1225 har der været et fiskemarked, men først i 1350 optræder Kerteminde første gang som bynavn, da en købmand fra Lübeck omtaler byen som Kertemunde in Pheonia, da han donerer 5 mark til byens kirke.

I 1413 modtager Kerteminde købstadsrettigheder af Erik af Pommern, og omfatter området Bådsbæk og så vesten ind til Lyngsled, op så på den anden vej over Sundet og så ind til det gravede dige syd for Sundet. Omkring 1415 menes Langebro at være opført, således at byen er forbundet henover sundet. Byens købstadsprivilegier bliver bekræftet af Christoffer af Bayern]] i 1441 og endnu engang i 1460, hvor Christian 1. præciserer dem.

I 1476 bliver byens kirkes nye kor indviet og den bliver viet til den katolske helgen Skt. Laurentius, og kirken kaldes herefter Sankt Laurenti Kirke. I 1484 bliver byens privilegier stadfæstet af Kong Hans og der omtales for første gang en borgmester.

Hvis du har hjerte for at bede sammen med os for denne by, står vi flere sammen!
Derfor skal I bede således: Vor Fader, du som er i himlene! Helliget blive dit navn, komme dit rige, ske din vilje som i himlen således også på jorden
Jesus (Matt 6,9-10)